Jeg heter Lina Lein Hansen og jobber med re-design, og dongeri er hovedmaterialet. Jeg ønsker å lage klær som varer, og er veldig fasinert av tanken på gjenbruk. Valget av dongeri som hovedmateriale var helt bevisst.   - Det krever god planlegging på grunn av tykkelsen og tettheten i stoffet. Dongerien kommer i mange farger og kvaliteter, det gir mange muligheter. Mine produkter er en blanding av rene linjer og mer ”kaotiske” sammensetninger fra brukt dongeri. Noen av produktene er dekorerert  med stofftrykk og utenpåliggende elementer som blomster, knapper og lignende.

Egen signatur 
Jeg er utdannet kjole- og draktsyerske, og var i flere år ansatt hos Gun Vik, en lokal designer og som har spesialisert seg på skinn. De siste årene har jeg jobbet som avdelingsleder ved kostymeavdelingen på regionsteateret for Telemark og Vestfold, Teater Ibsen. I tillegg har jeg hatt større og mindre oppdrag for foreninger, amatørteater og privatpersoner.

- Da jeg hadde jobbet for Gun Vik i noen år, kom stadig kommentaren ”du må gjøre noe med egen signatur….” Tanken var spennende, og jeg begynte å fundere på hva slags materiale som kunne være interessant å jobbe med. Jeg landet til slutt på dongeri, brukt dongeri, som har den fine, litt myke overflaten, sier Lina.

Inspirert av re-design
Det har gått ca 5 år siden jeg sydde mitt første olaskjørt av små kvadratiske lapper, og nå satser jeg altså på egen bedrift, LinaLein. Fretex og Gun Vik har vært de største inspirasjonskildene for meg.

- Fretex for sitt arbeid med egne systuer hvor det lages spennende re-design, og Gun Vik for hennes kreativitet og tro på at det er mulig å drive produksjon i Norge. I det daglige bruker jeg mye tid på magasiner og bøker for å hente inspirasjon. Mennesker jeg møter som er litt ”ville” og har humor er også inspirerende.

Funksjonelt og lekkert
Alle produktene mine har et eget uttrykk, selv om grunnsnittet er det samme. Plaggene spenner fra å være litt pene og pyntelige til å være rampete i uttrykket. Det er et mål for meg å bruke de fleste elementene på dongeribuksene i plaggene, og jeg tenker mye på hvordan klærne skal fungere rent praktisk, og legger vekt på at plaggene skal være lette å vaske og ”tåle en støyt”.

- I praksis blir mine produkter til mens jeg jobber. Jeg starter med en grunnidé og et valgt snitt. Når jeg begynner å klippe i buksene starter en ny prosess med sammensetning av ulike fargevalører. Undervegs kommer ideene om hvordan plagget skal dekoreres. Hvis det er mye som skjer i materialene kan det hende at det er flott nok. Materialene taler noen ganger for seg selv.

- Har du forresten tenkt over hvor mange ulike farger en vanlig olabukse kan ha?

Praktisk informasjon: